GYNEKOLOGISK ENDOKRINOLOGI
Opprinnelig artikkel skrevet av: Dr. Volker Schmiedel, M.A.
Opprinnelig artikkel: https://doi.org/10.1007/s41975-020-00129-0
Innledning – hva har omega-3 med gynekologisk endokrinologi å gjøre?
De viktigste omega-3-fettsyrene (heretter forkortet til omega-3) er ALA (alfa-linolensyre, f.eks. fra linfrøolje), EPA og DHA (eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre, f.eks. fra fiske- eller algeolje). Mens ALA nesten utelukkende fungerer som energikilde med høyt kaloriinnhold, er EPA og DHA forløpere for mange hormoner, f.eks. antiinflammatoriske prostaglandiner, leukotriener, resolviner, maresiner, protektiner og endokannabinoider.
I motsetning til påstander som stadig dukker opp på internett og i andre publikasjoner, omdannes ALA knapt til EPA og overhodet ikke til DHA, selv når svært høye doser inntas (f.eks. 8 ss daglig). De ovennevnte hormonene, spesielt prostaglandinene, er antatt å være ansvarlige for de mange beskyttende effektene i svangerskapet for både mor og barn, slik som færre for tidlige fødsler og perinatal død, lavere risiko for lav fødselsvekt, mindre svangerskapsdepresjon, mindre svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og lavere risiko for atopiske sykdommer hos barna.
Oversikt – hva hjelper omega-3 mot?
I en aktuell oversikt fra 2018 ble resultatene fra 70 viktige randomiserte kontrollerte studier (RCT) med 19 927 kvinner oppsummert. Resultatene viste en 11 % redusert risiko for fødsel før uke 37. Risikoen for tidlig prematur fødsel (før uke 34) var imidlertid enda tydeligere redusert med 42 % hos kvinner som tok omega-3.
For barna fant man en 25 % lavere risiko for perinatal død. Risikoen for lav fødselsvekt var redusert med 10 %, og preeklampsi forekom 16 % sjeldnere med omega-3. Det kan dermed anses som evidensbasert at vesentlige svangerskapskomplikasjoner opptrer signifikant sjeldnere dersom den gravide tar omega-3. For å tydeliggjøre at disse effektene ikke bare er statistisk signifikante, men også klinisk relevante: Av 7 416 observerte svangerskap døde 62 barn i omega-3-gruppene, mot 83 i placebogruppene. Dette tilsvarer en absolutt risikoreduksjon på "bare" 0,28 % – men tallet representerer 21 færre døde babyer.
Kan vi forhindre "prematurfødte"?
For tidlige fødsler medfører høy risiko for dødelighet eller varig funksjonsnedsettelse. I en studie fikk 350 kvinner fra 20. svangerskapsuke enten 600 mg DHA fra algeolje eller placebo. Dette er tre ganger mengden som for øyeblikket anbefales i gynekologiske retningslinjer. Det var 0,6 % prematurfødte før uke 34 i omega-gruppen mot 4,8 % i placebogruppen. Prematurfødte i omega-gruppen hadde kun 9 liggedager på sykehus mot 41 i placebogruppen. Svangerskapsvarigheten var i gjennomsnitt 3 dager lengre og fødselsvekten ca. 200 g høyere.
Hvorfor implementeres ikke anbefalingen om omega-3-tilskudd overalt? Til sammenligning har nevralrørsdefekter en insidens på under 1 %, men folsyre i tidlig svangerskap anbefales og gjennomføres konsekvent. De langt hyppigere prematurfødslene kunne vi i stor grad unngått basert på datagrunnlaget.
Forebygging av atopiske sykdommer
Epidemiologer er enige om at atopiske sykdommer som atopisk eksem, astma eller allergier har økt raskt de siste tre generasjonene. En systematisk oversikt viste at dersom mødre tok omega-3 i svangerskapet, var det ved 12 måneders alder 31 % færre positive prikk-tester, 41 % færre matvareallergier og 47 % mindre atopisk eksem hos barna.
Perinatal død
Den mest fryktelige opplevelsen for vordende foreldre er et dødsfall i forbindelse med fødsel. Perinatal dødelighet i utviklede land ligger på ca. 500 per 100 000 fødsler. En oversikt viste at omega-3 reduserte perinatal dødelighet med 40 %. Ved 800 000 fødsler i Tyskland kunne man rent matematisk forhindret over 1 500 dødsfall i året.
Humørforbedring med omega-3?
Forekomsten av postpartal depresjon (fødselsdepresjon) er over 10 %. En studie viste en klar negativ korrelasjon mellom omega-3-indeks og depresjonsscore (EPDS). Jo høyere omega-3-indeks den gravide hadde i uke 28, desto mindre depresjon oppstod. Ved en indeks over 6 % forekom det ingen klinisk depresjon. Motsatt var omtrent halvparten av alle kvinner med en indeks under 5 % i en klinisk relevant depresjon.
Hashimoto og Diabetes
-
Hashimoto: Kvinner som spiste sverdfisk hadde signifikant høyere nivåer av skjoldbruskkjertel-antistoffer enn de som spiste fet fisk. Dette kan skyldes høyt innhold av tungmetaller i sverdfisk, som er øverst i næringskjeden.
-
Diabetes: 140 gravide med diabetes fikk 1,2 g omega-3 eller placebo. Etter 6 uker hadde insulinresistensen (HOMA-IR) sunket i omega-3-gruppen, mens den steg i kontrollgruppen.
Fisk eller kosttilskudd?
For å oppnå dosene brukt i studiene (2–3 g), måtte man spist f.eks. 150 g laks eller 100 g makrell hver dag. Dette kan føre til toksisk belastning. En studie viste at ufødte barn av kvinner som spiser mye fisk, ofte utsettes for mer enn fem ganger grenseverdien for kvikksølv i navlestrengsblodet. Kun 2,5 % av kvinnene som tok tilskudd overskred denne verdien, mot 25,6 % av de med høyt fiskeinntak. Kosttilskudd anses derfor som en beskyttelsesfaktor mot kvikksølvbelastning for barnet.
PCOS – hyppig årsak til infertilitet
Polycystisk ovarialsyndrom rammer ca. 10 % av kvinner. Omega-3 har vist seg å ha en gunstig innflytelse på komplikasjoner knyttet til PCOS, som insulinresistens og betennelsesverdier.
Konklusjon
Hos gravide pasienter bør man undersøke fettsyrer i erytrocyttmembranen (røde blodceller), da dette gir et mer stabilt bilde enn serumanalyse. De to viktigste skåringsverdiene er Omega-3-indeksen (summen av EPA og DHA i forhold til alle fettsyrer) og Omega-3-forholdet. Noen laboratorier deler alle omega-6-fettsyrer på alle omega-3-fettsyrer, mens andre beregner forholdet mellom arakidonsyre og EPA (AA/EPA) – begge verdiene har imidlertid en høy korrelasjon med hverandre
I tillegg bestemmes 26 enkelte fettsyrer som til sammen utgjør nesten 100 % av alle fettsyrer. Spesielt viktige er:
-
EPA: Viktigste betennelsesdempende (antiinflammatoriske) fettsyre.
-
DHA: Viktig for kognisjon.
-
AA (Arakidonsyre): Viktigste betennelsesfremmende (inflammatoriske) fettsyre fra animalsk fett.
-
LA (Linolsyre): Forløper til AA, finnes i mange planteoljer (f.eks. solsikkeolje).
-
GLA (Gamma-linolensyre): Fra f.eks. nattlyslysolje; lave verdier er assosiert med atopiske sykdommer.
Det er vanskelig å forstå hvorfor så få gravide tar omega-3 sammenlignet med folsyre. Selv de anbefalte 200 mg DHA er trolig for lite for å oppnå de forebyggende effektene på astma og allergier, hvor 2–3 g EPA/DHA ser ut til å være nødvendig. Et godt fiskeoljeprodukt er praktisk talt fritt for miljøgifter. Bedre informasjon fra helsepersonell er avgjørende for å redusere komplikasjoner som prematurfødsel, svangerskapsdiabetes og allergier hos barna.

Share:
Effekten av omega-3-fettsyrer på helsen vår
Omega-3 under graviditeten beskytter barn mot astma